Årets bøker
Det er bare å innrømme at jeg leser veldig mye færre bøker nå enn da jeg var yngre. Men i år har jeg i hvert fall klart å komme gjennom tre, og alle kan anbefales (selv om kun én av dem er en 2012-utgivelse).
Lars Saabye Christensen – Bernhard Hvals forsnakkelser
Saabye Christensen er selvsagt bred og folkelig så det holder, men ikke desto mindre synes jeg han er en strålende forteller. God til å lage figurer, miljø og ikke minst situasjoner som du husker lenge etter at du er ferdig med boka. Boka om Bernhard Hval fra 2010 er enda en av hans ”store” romaner, og selv om det sikkert ikke er av hans aller beste, er det nok av driv til at det er inspirerende for alle som liker en god historie.
John Erik Riley – Heimdal California
En murstein av en bok. Med en klar generasjonsprofil gir den et interessant portrett av bokas hovedperson og også av vår generasjon og tid som det er lett å identifisere seg med. Formen er fragmentarisk og ambisiøs og innbefatter tekst både på norsk og engelsk, brev, fotografier, artikler, tidshopp osv i tillegg til flittig bruk av populærkulturelle referanser (det er kanskje slik en stor roman om vår generasjon må fortelles). Likevel drives historien om hovedpersonens undergang framover og blir knapt nok noen gang kjedelig i løpet av de nærmere 900 sidene (selv om jeg nok må innrømme at noen av formeksperimentene ikke alltid er 100% vellykkede, men det er kanskje også litt av formen og sjarmen med boka).
Johan Harstad – Blissard
Bøker med masse noter stiller det store krav til forfatteren. Risikoen for å bryte leseflyten er stor. Dessuten stiller det store krav til leseren når det gjelder å holde orden. To bokmerker er en selvfølge, og under lesning av Heimdal California med sin over 100 sider lange avsluttende noteseksjon var det påkrevet alltid å ha høyre pekefinger i bokas bakre del for å kunne finne fram til riktig note. Entusiasmen var derfor moderat da også neste bok jeg begynte på hadde solid mengde noter til slutt (140 sider). Johan Harstads bok om Motorpsychos album er imidlertid lett å like for en ihuga Motorpsychoentusiast som meg. Ikke bare er den proppfull av de nødvendige anekdoter og trivia om albumet som en slik bok må ha. Det er også en personlig oppvekstskildring fra en meget dyktig forfatter, og skildrer tid som går og hvorledes kunstneriske uttrykk virker på et menneske, både når man er ung og mottagelig og når man blir eldre. Albumet Blissard blir således bare et eksempel på hvorledes man kan bli sterkt påvirket av en plate. Men for en som både har et sterkt forhold til Motorpsycho og til Blissard-albumet er dette selvsagt en knallbok.
Årets reiser
2012 ble et litt for hektisk år når det gjaldt reiser både privat og på jobb. Spesielt slitsomt var en rekke jobbreiser til middels store norske byer. Likevel; det er morsomt å se nye steder og årets reisehøydepunkter var:
Angoulême i januar
Europas største tegneseriefestival er alltid trivelig med masse hyggelige folk, masse flotte utstillinger og mye inspirasjon. Om et par uker er det ned igjen!
Dubrovnik i juli
Kroatia er populært for småbarnsforeldre på ferietur, og det er lett å forstå hvorfor. Varmt badevann, koselig prisnivå, god mat og drikke og mye historie og kultur er bare noe av det de har å skilte med. I juli er det kanskje i overkant varmt, og ganske fullt med mennesker. Men selvsagt bra likevel.
Roma i oktober
Jeg hadde ikke vært i den evige stad siden jeg var innom på interrail da jeg var 23 år. I minnet har byen har framstått som kaotisk, varm, full av turister og med en befolkning som er så lei av turister at de bare gjør sitt optimale for å flå penger ut av dem. Som ung back-packer er man selvsagt ganske uinteressant ettersom man aldri kommer til å legge igjen noe særlig penger uansett. På jobbtur i voksen alder og utenfor feriesesongen framstår inntrykket av byen noe annerledes. Men ikke veldig. Den storslåtte samlingen av historisk kunst, arkitektur og monumenter tar jo imidlertid pusten fra en.
Årets sportsbegivenhet
Jeg er godt under gjennomsnittet interessert i sport. Det må derfor karakteriseres som en begivenhet at jeg i 2012 for første gang i mitt liv var på fotballkamp. En av mine jobbreiser brakte meg til Molde og en av vertene kunne gledesstrålende annonsere at han hadde skaffet billetter til dagens kamp (som var Molde mot København). Det var i grunnen enda kjedeligere enn jeg hadde forestilt meg, men jeg holdt ut. I hvert fall første omgang. Deretter surret jeg alene ut i et folketomt Molde sentrum, og havnet på den eneste puben i byen hvor det var andre mennesker. Jeg slapp likevel ikke unna. De viste andre omgang på storskjerm.
Årets høringsuttalelse
2012 ble siste år som formann i Den Norske Aktuarforening for min del. Det sammenfalt med året hvor Banklovkommisjonen satte inn store støt for å endre hele det norske tjenestepensjonssystemet i privat sektor. Aktuarforeningen leverte en kritisk høringsuttalelse hvor tekniske feil og mangler ble belyst. Som formann frontet jeg dette ikke bare med å signere uttalelsen, men også under diverse møter og leserinnlegg i blant annet Dagens Næringsliv.
Falkeblikk 