Jeg satt i panelet på Serietreff nr 3 på Mono 30. juni. Hele seansen er dokumentert på podcast, og ekstremt spesielt interesserte har muligheten til å lytte til en drøy time med ølinfisert knegging om tegneserier. Imidlertid er slutten falt bort, og det rammer blant annet min anmeldelse av Mats Källblads Lång väg tillbaka. En noe mer utskrevet versjon av anmeldelsen kommer derfor her:
Mats Källblad, Lång väg tillbaka
Jeg vil her slå et slag for norsk-svensk forbrødring. Både norske og svenske tegneserier er så gode at nordmenn burde lese flere svenske serier (på originalspråket), og svensker burde definitivt lese flere norske. Lång väg tillbaka er en utgivelse jeg har gledet meg til. Mats Källblad lagde på slutten av 90-tallet to strålende utgivelser i Garagedrömmar og Vakna laglös… Som en svensk Sigbjørn Lilleeng og Jens K Styve skildret han unge mennesker i livets viktige valgfaser på landsbygda. Hvem reiser og hvem blir igjen? Etter over 10 år kommer det nå en slags fortsettelse i Lång väg tillbaka.
I mellomtiden har han blant annet laget tre album for barn i serien Vimmelgrind. Disse profilerte Källblad ytterligere som en landsbygdas talsmann, og viste ytterligere vekst både på det visuelle og fortellertekniske.
Tanken på endelig å få en episk forløsende fortelling om hovedpersonene Molly og Isak resulterte derfor i et skyhøyt forventningsnivå. Imidlertid viste Lång väg tillbaka seg ikke å være en selvstendig lang historie, men derimot en samling med kortere noveller og stemningsbilder med punktvise nedslag i flere hendelser i Isak og Mollys liv. Isak og Molly er begge rastløse kunstnertyper som ikke helt finner sin plass på landet. Isak med sin gitar og sine mekanikerferdigheter finner imidlertid lettere plass i gjengen og på den lokale kroa enn Molly med sine eksperimentelle malerier. Utferdstrangen er også større hos henne.
Tittelen på boka henspiller på følelses man som voksen kan ha når man ser tilbake på livet og prøver å finne ut hvordan ting ble som de ble. Der hvor de to første albumene hadde en nærværende her-og-nå-intensitet, blir denne mer tilbakeskuende og filosoferende. Novellene ser dessuten ut til å være laget over lang tid og viser også at han har utviklet seg som tegner. På sitt beste klarer han med effektive tusjstreker klarer å fange fine stemninger, miljø og karakterstemninger.
De beste novellene her innfrir helt klart forventningene jeg hadde. Når det er sagt er det også en eller to av novellene som føles litt uforløste. Likevel har jeg ingen problemer med fullt ut å anbefale denne, og så får vi håpe at Mats Källblad gyver løs på den store episke serien fra den svenske landsbygda ved neste anledning.
Boka er gitt ut på Optimal og de har også lagt ut en av novellene som smaksprøve.
Falkeblikk 