Sannsynligvis ingenting

I høst kommer en gigantisk Raga-boks med talløse Raga-hyllester og mitt bidrag er en visualisering av Sannsynligvis ingenting fra Varme dager.

Med et statistisk utsagn som tittel var dette et fristende valg. Nå skal det sies at sannsynligvis ingenting er et temmelig meningsløst utsagn fra et statistisk ståsted, og jeg forkastet raskt ideer om å legge inn referanser til sannsynlighetsregning. Til gjengjeld ble det en referanse til mengdelære, som de med kjennskap til den slags kan se som en understrekning av protagonistens mindreverdighetsfølelse. De uten interesse for den slags kan lure på om jeg ikke vet hvordan parkering-forbudt-skilt egentlig ser ut.
Raga-erik
I vår ble jeg kontaktet av initiativtager Christer Falck for å skaffe kontakt-info til potensielle tegnere til boksen. Lista med tegnere han hadde på plass før den tid bar preg av mange stripetegnere og kanskje ikke personer som hadde hørt mye på Raga Rockers i sitt liv(?). Forhåpentligvis jevner noen mer eller mindre Jippi-assosierte tegnere ut helheten noe. Etter hvert fant jeg altså ut at jeg skulle bidra selv også.

Eget forhold til Raga er vel imidlertid nøkternt. De har på en måte alltid vært der, og jeg har vært på et solid antall Raga-konserter gjennom åra. Men på plate er det nok kun de tre-fire første albumene jeg har noe sterkt forhold til. Det finnes en hypotese om at Norge er så lite at band som i utgangspunktet har mye integritet, vil dra seg i retning av det folkelige etter å spilt på distriktshøyskoler og i mindre byer noen år. Kanskje har det fenomenet slått til for Raga også. Etter Forbudte følelser har jeg ikke klart å nærme meg nye Raga-plater med stor entusiasme. Både lydbilde og låter har framstått som uspennende, og radio-hitsene som man gjerne hører mest, har til dels framstått som plagsomme. Når det er sagt har jeg også det siste tiåret hatt flere gode live-opplevelser med Raga. Og en hyllest er selvsagt fullt ut fortjent.

Michael Krohns tekster balanserer slik at man ofte er litt i tvil om han faktisk mener det alvorlig. Jeg går ut fra at denne dobbeltheten som regel er et bevisst virkemiddel, men filtrert gjennom folkemengder forsvinner subtil ironi. Når horder av fulle unge menn hoier at det er deilig å ha noen å hate, aner man at det faktisk er tilfelle.

Det er kanskje et problem med bandet at de støyete tøffaseriene tar så stor plass. For egen del synes jeg det blir mest slitsomt. Sånn sett synes jeg Sannsynligvis ingenting var et godt utgangspunkt for visualisering. I stedet for ballerockeoldningen som ofte preger tekstene, er dette snarere en tradisjonell tekst om uoppnåelig avstandsforelskelse. Krohn er kjent for å skrape tekstene ned til minimum og skape allmenngyldighet. F.eks. er det få tekster som har beskrevet 22. juli-tragedien bedre enn Mannen på taket (selv om den kom ut på plate mer enn 30 år tidligere), og i teksten til Sannsynligvis ingenting kan godt tolkes frampek mot dagens internettstalking osv. Fra bare å være en observatør tar protagonisten en aktiv rolle i å vite mer om den han beundrer: «Du tror jeg lurer på hvor du bor. Du tror jeg lurer på hvem du er.»

Men den alltid tvetydige Krohn kan også her tolkes mer i tøffasretning med at protagonisten gir litt faen, og at jenta er selvopptatt og innbilsk. Den litt ambivalente tiltrukkethet og frastøtning til «de vellykkede» er et tema som Krohn har skrevet om flere ganger. Og ofte er det benyttet som en kontrast til de «kule typene» (som man antar at protagonisten i sangene som regel representerer). Jeg valgte imidlertid også denne gang å tolke Krohn i «beste» mening og forfølge avstandsfascinasjonen. Likevel har jeg beholdt en viss tvil i siste rute om hvorvidt oppmerksomheten gjengjeldes.

Ytterligere en grunn til å velge Sannsynligvis ingenting er selvsagt at det er en tøff låt, og jeg synes dessuten Varme dager er et litt glemt album mellom de to første monumentale mesterverkene Maskiner i Nirvana og The return of the Raga Rockers og den mer allment tilgjengelige Forbudte følelser. Et siste argument for å velge låta var dessuten lengden. Andre sanger og ideer jeg vurderte ville fort bli ganske omfattende å gjennomføre, mens her kunne jeg komme i mål på få ruter. Egen tegneserieproduksjon de siste år har som kjent vært meget begrenset. Der hvor andre har som prosjekt å få til 24 sider på 24 timer, ligger jeg nærmere 24 sider på 24 år. Digital etterbehandling av originaler har jeg aldri fått lært meg. Og jeg skylder både takk og øl til stødige Sigbjørn  som fjernet stygge tusjflekker og hjalp til med å få farger på plass.

Når det gjelder forventninger til det totale prosjektet er de vel moderate. Jeg er en stor entusiast av coverlåter, men samlinger av coverlåter av enkeltband pleier å bli ekstremt sprikete. Låtene er enten kjedelige og totalt unødvendige plankinger av originalen eller slitsomme (og alt for langvarige) forsøk på å gjøre alternative tolkninger. Eventuelle godbiter har en tendens til å drukne i helheten. Likevel skal det sies at dette er et gigantomant prosjekt. Og det er virkelig mange bra navn på musikklista. Dessuten kan det være lov å håpe på at nye tolkninger kan løfte låter fra de siste Ragaplatene. Jeg tviler ikke på at også de inneholder fine låter, men jeg synes Ragalyden har blitt litt monoton gjennom en lang karriere. Selve boksen skal ikke streames, men enkeltartister kommer til å legge ut sine bidrag, så kanskje kommer jeg nok til å gjøre tilføyelser på min fire-store-cover-og-sideprosjekt-spotify-liste etterhvert også.

Og så blir det spennende å se resten av boksen og spesielt tegneseriebidragene. Michael Krohn har enormt mange velformulerte tekster å ta utgangspunkt i. Risikoen er at mange bare velger de mest åpenbare hitsene som utgangspunkt (med Noen å hate som klart førstevalg). Men det er lov å håpe at bredden i tekstuniverset hans kommer fram. Det er mye svart humor i tekstene hans som bare ber om å bli visualisert. Uansett er det sikkert en god ide å bestille boksen her.

Og for ordens skyld: Selv om det nå kommer en tegneserie fra meg for første gang på en stund, så er ikke det et uttrykk for at de skal komme hyppigere framover. Det samme gjelder selvsagt blogginnlegg. Neste gang jeg lager serie lover jeg imidlertid å ikke snakke den i hjel.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s