Category Archives: Spotify

Langsomt mot Nord

Jens K Styve har skrevet sin første roman etter Eg, Ove Kvamme som kom i 2007. Allerede i tegneseriene om Finn Bjølseth så vi at Jens mestret å lage gode karakterer og situasjoner. Og boka om Ove Kvamme var så drivende godt skrevet at det langt på vei kompenserte for skuffelsen over at han var gått over fra tegneserier til litteratur.

friedland

Les videre

2012-oppsummering – musikk

Ok! Vi tar 2012 lettvint og kjapt og med sesongriktig listeoppsummeringer og kåringer. Litt om musikk først, og så ser vi om jeg har entusiasme til mer om noen dager:

Årets beste plater
Det er nok av folk, nettsteder osv som setter opp årsbestelister på musikk. Her er min. Den er sikkert ikke så original, men for de som er interessert er det altså et passe rangert liste over det jeg hørte mest på av utgivelser fra 2012.
1) Tame Impala – Lonerism
2) The Men – Open your heart
3) Godspeed You! Black Emperor – Allelujah! Don‘t Bend! Ascend
4) Japandroids – Celebration Rock
5) Jack White – Blunderbuss
6) Neneh Cherry & The Thing – The Cherry Thing
7) Melody’s Echo Chamber – Melody’s Echo Chamber
8) The Raveonettes – Observator
9) Mark Lanegan Band – Blues Funeral
10) Cloud Nothings – Attack On Memory

Les videre

Norsk nostalgi

Norsk musikk fordelt etter tiår:
70-tallet
80-tallet
90-tallet
00-tallet
Listene gir signaler om at det blir laget mer og mer musikk i Norge. Og i nyere tid har vi sett at den kan bli så bra den bare vil. Men det var da noen gullkorn i gamle dager også. En og annen glemt godbit er det kanskje mulig å finne her også. Og så er det lett å konstatere at flere gode norske band fra 80- og 90-tallet ikke finnes på Spotify.

Filmmusikk

Tre mulige spillelister med filmskapere som har påvirket meg:
Lynch
Disney
Jarmusch

Roky Erickson

Alt lå til rette for en solid nedtur da Roky Erickson spilte på Øyafestivalen i 2007. Festivalens forkjærlighet for å booke historiske kultstorheter har ikke alltid falt fordelaktig ut for å si det mildt. Etter mye mentale problemer og år på institusjon var usikkerheten stor om han i det hele tatt ville være stående og tilregnelig gjennom en hel konsert. Det var heller ikke noe godt utgangspunkt at det plutselig begynte å pøsregne like før han skulle på scenen som kveldens siste konsertattraksjon. Tvil og skepsis ble imidlertid kjapt glemt da han entret scenen og leverte en av de råeste konserter jeg kan huske å ha sett. En vannvittig stemme og et låtmateriale fylt med klassikere.

Mitt første møte med Roky Erickson var garasjelåtene fra soloplatene på 80-tallet. Låter som Bermuda og Cold night for alligators er 80-tallshits som både han og andre har spilt inn gjentatte ganger. Senere ble jeg klar over 13th floor elevators og deres obligatoriske urpsykedelia fra de to første platene på slutten av 60-tallet, og enda senere de mer såre akustiske låtene fra for eksempel plata All that may do my rhyme (1995).

I år har han igjen kommet med plate, og True Love Cast Out All Evil hvor han samarbeider med utmerkede Okkervil River er en av hans beste og mest solide soloutgivelser. Også her er han i den såre og personlige retningen. Og sannelig kommer han til Norge igjen også. 1. juli spiller han på Sentrum scene. Jeg har billett, og for å korte ventetida har jeg laget en spilleliste etter vanlig mal.

Almighty Defenders

Almighty Defenders kan knapt nok kalles en supergruppe. Snarere et rølpete partyorkester hvor Black Lips og King Khan & BBQ Show slår seg sammen. De er kanskje ikke så veldig spennende musikalsk, men likevel med stor underholdningsverdi om man er i riktig stemning for det. Fredag hadde samtlige tre orkestre en strålende konsert på John Dee. Black Lips er åpenbart det sterkeste bandet av de tre, og leverte en forrykende konsert som gjerne kunne vært tre ganger lenger.

Duoen King Khan & BBQ Show leverte også show slik de skulle. Almighty Defenders avsluttet og gjorde sitt til at man gikk fra lokalet med et bredt flir. Selv om skrangle og ruskefaktoren er høy på alt disse gutta foretar seg, er det ikke tvil om at de er dyktige på det de driver med. For eksempel er andelen dyktige vokalister i laget usedvanlig høy hvor spesielt BBQs stemme inmponerer.

For å gi et inntrykk av hvilke musikalske retninger dette går i, har jeg laget en Spotifyliste etter vanlig mal. Black Lips nyeste er også en utgivelse som anbefales på det varmeste.

Mark Linkous og Alex Chilton

Man trenger ikke være aktuar for å mene at rockemusikere har noe høyere dødelighet enn normalbefolkningen. I for kort tid siden har ytterlige to gamle favoritter føyd seg inn i den tragiske statistikken; Mark Linkous og Alex Chilton.

Mark Linkous sitt Sparklehorse har gjennom en liten håndfull album stått for unike, vakre stemninger, og spesielt It’s a wonderful life fra 2001 må regnes som en klassiker med bidrag fra bl.a. Tom Waits og P J Harvey. For egen del husker jeg også med glede tilbake på konserten på John Dee for noen år siden.

Les videre