Mocca 2011

Det har gått en del uker siden jeg kom tilbake fra New York og min fjerde Mocca-festival. Festivalen imponerer med sin enorme samling av alternative serier fra USA. De kommersielle forlagene glimrer stort sett med sitt fravær, og man kan se langt etter superhelter og fantasy. Med sin plassering midt i New York er rammen for festivalen dessuten perfekt med nok av øl, utstillinger og kveldsaktiviteter i tillegg til tegneseriene.

Også i år delte Jippi og No Comprendo et norsk bord, med konsulatsponsede bordnaboer fra Sverige, Finland og Danmark på rekke og rad. Med nytt Angst på bordet er det selvsagt stas å stå på stand, og fortsatt har vi lite å skamme oss over. Kvaliteten på Angst er konkurransedyktig både sammenlignet med våre nordiske venner og sammenlignet med utgivelsene fra USA.

For selv om mengden av unge håpefulle amerikanske serietegnere er enorm, er det langt mellom de som tjener penger. Gratisavisa Village Voice hadde et tegneseriespesial i anledning festivalen, hvor hovedsaken var en tankevekkende, men ganske nedslående artikkel om nettopp dette; hvordan kan det ha seg at tegneserier er så stort samtidig som det er så få som kan leve av det? Artikkelen kan leses her, og gjør det lett å prise seg lykkelig over støtteordningene her til lands.

Den manglende økonomien i tegneseriene ser ut til å resultere at de fleste kunstnerisk ambisiøse serieskaperne er relativt unge, og når de blir eldre og får økonomiske forpliktelser må de livnære seg på andre måter. Selv de beste ”uavhengige” serieskaperne i USA har jo en ganske lav produksjon og ser ut til å tjene mesteparten av pengene sine på andre måter enn via tegneserier.

En av de som passer inn i denne kategorien er Peter Bagge. Han var en hovedgjest på festivalen, og i møte med en slik gammel helt drar jeg selvsagt fram fanboyen i meg selv. Hate og Neat Stuff var blant de viktigste inspirasjonskildene i oppstarten av Jippi og står fortsatt som moderne klassikere. Bagges status er udiskutabel på en festival som Mocca, og i en av mange sene kveldsdiskusjoner om tegneserier kåret vi like greit Stinkys død fra Hate 27 til seriehistoriens mest gripende øyeblikk.

De siste 15 årene skal det imidlertid sies at tegneserieproduksjonen til Peter Bagge både vært liten og ujevn, og mer preget av tanker for økonomi mer enn integritetsprosjekter. Serier som Sweatshop og Yeah! lyser ikke like sterkt i tegneseriehistorien som de tidligere utgivelsene. Han har dessuten laget mange avisserier med politisk vinkling, og disse er tung lesning når man er utenfor USA og ikke kjenner alle referanser. På festivalen framsto han imidlertid som sympatisk, hyggelig og reflektert. Ikke desto mindre kan han framstå som temmelig kynisk, og hans liberale politiske synspunkter går på tvers med de fleste av leserne hans. I et interessant intervju fra scenen gikk han inn på mye av dette. En utskrift av intervjuet i sin helhet kan leses her, og er vel verdt å lese.

I tillegg til å se på gode, velforberedte presentasjoner fra to scener går festivalen stort sett med til å sjekke ut nye serier i tillegg til å holde stand ved bordet. Overstadig entusiastiske amerikanere er som regel veldig positive, og tilbakemeldingene på seriene våre var også i år meget gode. En gjennomgang av anskaffede serier på festivalen følger i egen sak.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s