Jippis krøniker: Kraftig Kost 4 – 7

Jeg innså raskt at livet som tegneserieredaktør ikke var så glamorøst som jeg hadde håpet på. Bak hvert nummer lå mye hard jobbing, og i ettertid er det påtagelig hvor mye ekstraarbeid primitiv arbeidsmetodikk gir. For eksempel gjorde fravær av mail at kommunikasjon med bidragsytere utenfor Oslo foregikk på håndskrevne brev. All lay-out ble gjort med klipp-og-lim-estetikk. Tekst ble skrevet med skrivemaskin, og var man ikke fornøyd med teksten etter første forsøk, måtte det skrives en gang til eller kjøres på med korrekturlakk og retting med mer klipp og lim. Eller så ga man blaffen og lot det gå i trykken med småfeil.

Også på selve seriesidene var det originaler som gjaldt. Originaler ble sendt i posten, men fikk ofte røff håndtering. Postkassa hjemme sto utendørs og A3-konvolutter kunne risikere å bli brettet sammen for å få plass oppi. Dersom konvoluttpappen var for stiv til at den kunne brettes, kunne den bli plassert i friluft ved siden av og dermed risiko for å bli utsatt for regn og snø. (Samme utfordringer gjaldt for øvrig når man bestilte LP-plater i posten. Hentelapp på posten var visst fremmedbegrep for landpostbudet på Ås.)

Trykkeferdige originaler ble levert på et hustrykkeri hvor de som jobbet tjente penger på si i ledige stunder. Betaling skjedde kontant og eskene ble mer eller mindre sneket ut forbi en skulende resepsjonsdame. Prisen for trykkinga var nærmest symbolsk, og det ble vel prisingen av bladene også. En viss inflasjon har det vært siden den gang, men 8 kroner for 36 sider i A5 var billig også etter datidens standard.

Nummer 4 representerer innholdsmessige skiller med å sette i gang konsepter det skulle bli mye av i numrene som fulgte. Det ble laget noen serier om hvalrosser, slik at bladet virkelig ble ”Serier for hvalrosser”. Maskotentusiasmen ble dessuten fulgt opp med tegneseriesnutter om Gompene primært laget av Øistein Kristiansen. Gompene hadde sin opprinnelse i Østfold og var tenkt som et norsk smurfekonsept hvor det ble lagt mye sterke ressurser i å markedsføre et ikke alt for substansielt konsept. Tegneseriene kom så vidt jeg vet aldri på trykk der de var tenkt, og vi kastet oss grådig over de poengløse vitsene. Gompene ble (selvsagt) aldri noen suksess og den storslagne fornøyelsesparken Gompeland ble aldri bygget. Men av en eller annen grunn produseres det fortsatt Gompepastiller. Årsaken ligger sikkert i lokalpatriotisme hos produsentene i Brynild gruppen i Fredrikstad.

Øistein Kristiansen emigrerte få år senere til Singapore og returnerte først for kort tid siden som big- in-Asia-stjerne og barne-TV-helt med Øisteins blyant.

Nummer 4 hadde første episode av Torbjørn Lien science fiction-epos Kald Jord. Han ønsket seg en serie etter modell fra Moebius sin Hermetiske garasje hvor serieskaperen sto fritt til å utvikle handlingen underveis, hvor serien vokste med serieskaperen og hvor serien ikke nødvendigvis hadde noe klart plott eller noen klar avslutning. Og jeg var snill nok til å gi ham frie tøyler. Etter det har jeg takket nei til alle spørsmål om å ha med fortsettelsesserier i antologier jeg har vært med på å redigere.

Tidlig "På kloden" fra Ola Hegdal i Kraftig Kost 5.

I nummer 4 var også Ola Hegdal med i Kraftig Kost for første gang. Hans sans for komisk timing og intelligente historier var tydelig allerede da, og ”Episoder verda har gått glipp av” ville løftet både Forresten og kommersielle humorantologier dersom den hadde stått på trykk i dag.

Nummer 4 inneholder dessuten flere fellesserier. Først og fremst en stor Spiritserie laget til Will Eisners 70-årsdag hvor store deler av norsk serieelite var med; Håkon Aasnes, Knut Westad, Haakon og Arne Isachsen, Morten Myklebust osv., men også et par kortere jamserier hvor mer og mindre kjente serietegnere samarbeider.

De kommende numrene fortsetter som nevnt mye i samme spor som nummer 4. Mest imponerer før nevnte Ola Hegdal og dessuten Robert Sørensen, Bjørn Bjarre og Gisle Harr som alle var aktive med base i Oslo og samtidig med Kraftig Kost også bidro sterkt i Weird Ideas.

Nummer 7 bryter litt innholdsmessig med å ha med de beste bidragene fra Oslo Tegneserieforums tegneseriekonkurranse i 1988. Doktor Trygve av Ole H Størksen er en glitrende lek med popkulturelle klisjeer og Leveringen av Geir Florhaug har en profesjonalitet som man senere skulle få glede av i albumet 9.april som kom på Cappelen i 1990 med manus av Terje Nordberg og Eirik Ildahl. Talleiv Manum og Vidar Bonsak sine bidrag holder også mål i massevis.

Snabel av Vidar Bonsak

Det er for øvrig verdt å merke seg at dette var i en tid før offentlig tegneseriestøtte. Pyton var nettopp etablert og lagde en kanal for profesjonelt tegneseriemakeri, mens serieskapere med andre stemmer hadde få kanaler og enda færre muligheter for å tjene penger. Nettopp derfor er det mulig å finne gull i en liten A5-blekke, og mange gode talenter forsvant fra seriemediet nettopp fordi mulighetene for å få betalt var så begrensede.

Mulig lydspor: Forsiden på Kraftig Kost 4 er en pastisj på Gun Clubs Miami. Den er representativ for musikken vi hørte på den gang, og fortsatt en strålende plate.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s