Roky Erickson

Alt lå til rette for en solid nedtur da Roky Erickson spilte på Øyafestivalen i 2007. Festivalens forkjærlighet for å booke historiske kultstorheter har ikke alltid falt fordelaktig ut for å si det mildt. Etter mye mentale problemer og år på institusjon var usikkerheten stor om han i det hele tatt ville være stående og tilregnelig gjennom en hel konsert. Det var heller ikke noe godt utgangspunkt at det plutselig begynte å pøsregne like før han skulle på scenen som kveldens siste konsertattraksjon. Tvil og skepsis ble imidlertid kjapt glemt da han entret scenen og leverte en av de råeste konserter jeg kan huske å ha sett. En vannvittig stemme og et låtmateriale fylt med klassikere.

Mitt første møte med Roky Erickson var garasjelåtene fra soloplatene på 80-tallet. Låter som Bermuda og Cold night for alligators er 80-tallshits som både han og andre har spilt inn gjentatte ganger. Senere ble jeg klar over 13th floor elevators og deres obligatoriske urpsykedelia fra de to første platene på slutten av 60-tallet, og enda senere de mer såre akustiske låtene fra for eksempel plata All that may do my rhyme (1995).

I år har han igjen kommet med plate, og True Love Cast Out All Evil hvor han samarbeider med utmerkede Okkervil River er en av hans beste og mest solide soloutgivelser. Også her er han i den såre og personlige retningen. Og sannelig kommer han til Norge igjen også. 1. juli spiller han på Sentrum scene. Jeg har billett, og for å korte ventetida har jeg laget en spilleliste etter vanlig mal.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s