Pinocchio

Man går jo rundt og tror man har brukbar kontroll over Disneyfilmene etter å ha sett de fleste opp til flere ganger både som barn og som forelder. Men når jeg i påsken så Pinocchio tror jeg faktisk ikke jeg har sett den siden jeg var veldig liten. Animasjonsteknisk er det utrolig at filmen er 70 år gammel. Her og der har den kanskje litt tregere fortellerrytme enn dagens standard, men for øvrig er den et mesterverk. De storslåtte scenedesignene er fulle av fascinerende detaljer (blant annet laget av Gustav Tenggren) og animasjonen av figurene er imponerende gjennomført (ikke så rart kanskje når noen av de største navnene i Disneyhistorien har deltatt (Milt Kahl, Frank Thomas, Ollie Johnston osv.).

Når man ser de første Disneylangfilmene er det lett å bli slått av hvor nyskapende og eksperimentelle de må ha vært. Det ser ut til å ha vært stadig søking etter nye visuelle uttrykk samtidig som det holdes fokus på karakter og historiefortelling, og uten at det kompromisses på kvalitet. (Sjekk bare de imponerende undervannssekvensene eller sekvensene fra Pleasure Island).

Det er fascinerende at både filmen og tegnefilmen var i en tidlig fase i denne tida. Derfor dreide Disney seg i stor grad mot andre uttrykk for å hente inspirasjon, og ofte dreide det seg om klassisk illustrasjon og malekunst fra Europa. Dagens animasjonsfilmer refererer som regel til annen film. Disney har selvsagt ingen hemninger mot å gi ut ting i nye utgaver, og nå finnes filmen i en 70-års-to-disc-dvd-utgave, som foruten litt unødvendig dill også inneholder litt fascinerende bakommateriale til filmen. Og her dokumenteres et imponerende forarbeid.

Om det visuelle framstår som perfekt, preges imidlertid innholdet i historien av å ha ligget noen år. Dagens animasjon har ofte noen voksne problemstillinger eller referanser som går litt over hodet på barna. Jeg tviler imidlertid på om alt i 1940-versjonen av Pinocchio hadde passert dagens Disneymanusmøter. Disneys tegnefilmer pleier vel ikke å være subtile i formidling av innholdet, og når vi her får en moralsk forteling som skal lære barn å ta de rette valg i livet slås det med storslegga.

Slemme barn blir rett og slett tatt med til noe som må kunne karakteriseres en marerittaktig helvetesvisjon; en fornøyelsespark hvor det moralske forfallet er totalt, og hvor barna forvandles til esler for deretter å bli solgt til landbruket. Uten nåde. Underveis røykes det flittig og drikkes store mengder øl. Det utvikler seg ikke til den samme fyllefesten som i Dumbo som kom året etter, men er likevel eksplisitt nok.

Mye av stemningen i filmen er dyster og svart. Også Pinocchio får eselører og eselhale på grunn av sine dårlige valg, og mot slutten av filmen dør han faktisk på ordentlig. Det er kun magi som får ham til å stå opp fra de døde og gjenoppstå i ny form, denne gang som en ordentlig gutt. Det er altså absolutt en passende påskefilm dette her.

Med tanke på det moralske budskapet i historien kommer det ikke som noen bombe at Margethe Munthe sto for den første norske oversettelsen. Nå skal det sies at Disney har bearbeidet Carlo Collodis klassiske barnebok om mulig enda friere enn det de pleier, og har glattet ut mange av de mest bisarre og mørke elementene. Pinocchio har jo blitt adoptert i en rekke forskjellige versjoner både til film, teater og tegneserier, og på mange måter er nok Winshluss tegneserieversjon nærmere Collodis originalverk.

Winshluss’ Pinocchio er en tegneserieroman på opp mot 200 sider og vant prisen for beste tegneserie (Fauve d’or) under tegneseriefestivalen i Angouléme i 2009. Winshluss er kjent for å ha bidratt med regi på filmen Persepolis, men er samtidig en av de mest spennende yngre serieskaperne i Frankrike.

Så langt finnes ikke Winshluss’ Pinocchio på engelsk (eller norsk), men store deler av boka er uten tekst, så det burde være en kurant sak å komme gjennom for de som ikke leser fransk. Boka er et overflødighetshorn av mørke visjoner og svart humor, og anbefales på det sterkeste. Visuelt sveiper han innom en rekke stilarter underveis og som i Disneyversjonen lar han seg inspirere av 1800-tallets illustrasjonskunst. Men Winshluss begrenser seg ikke med det, og lar seg også bl.a. inspirere av stilen i tidlige Disneyfilmer (for eksempel ved at Snehvit og de sju dvergene opptrer i biroller).

Italienerne har naturlig nok sansen for Pinocchio og har laget en rekke varianter av boka, også i tegneserieform. Ønskes en svartere tolkning er Ausonias Pinocchio et alternativ. Her er alt snudd på hodet og han beskriver en verden befolket av tredukker. Gepetto er en slakter som syr sammen en kjøttklump som blir til Pinocchio.


Personlig har jeg imidlertid mye mer sans for bearbeidelsene gjort av to av mine favorittserieksapere; Mattotti og Jacovitti. Som ofte med Mattotti er han mest visuelt spennende, mens han i mindre grad makter å gå i dybden og tilføre historien noe nytt, og dette kommer ikke til å inngå blant Mattottis hovedverk. Men tegningene holder jo sedvanlig høy klasse.

Jacovitti lagde sin serieversjon så tidlig som i 1946, og vi snakker dermed om et ganske tidlig verk. Han var kun 23 år da serien kom ut, og streken er to hakk røffere enn hva han skulle bli kjent for senere blant annet i Cocco Bill. Helt upåvirket av Disneys versjon er han heller ikke, men her er nok av personlige egenart og sære detaljer. Diverse nytrykk er kommet i nyere tid, og det lille forlaget Les Reveurs ga i fjor ut serien på fransk for første gang i en pen bokutgave.

Som med Mattotti er det visuelle vel så viktig som historiefortellingen, og boka kan derfor godt anskaffes selv om man ikke behersker italiensk eller fransk.

Mulig soundtrack: Disneyfilmen er kjent for svisken When you wish upon a star, og radbrekkingene av denne låta er utallige. Blant de verste er sikkert Gene Simmons’ fra soloalbumet fra 1978. Test heller Miles Davis Pinocchio fra Nefertiti (1967) eller Bellys tidsriktige  singel Gepetto fra 1992 (hvor man også får med en tåredryppende versjon av The Flying Burrito Brothers’ Hot Burrito).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s