Cape Town

Etter halvannen uke i Cape Town slår det meg at dyrene i Afrika ikke er helt hva jeg trodde de skulle være, men jeg kan nå i hvert fall krysse av å ha sett pingviner, sel, ekorn, hval og delfiner. Løver, flodhester, giraffer osv var det imidlertid fint lite av. Cape Town sentrum framstår på alle måter så vestlig at du ikke helt har følelsen av å ha sett Afrika ordentlig ved å være der.

Moderne sørafrikanske kulturuttrykk som jeg kjente fra før (for eksempel Die Antwoord, District 9 eller Bitterkomix) så jeg heller ikke spesielt mye til, derimot fikk jeg gjort nok typiske turistaktiviteter som å besøke Robben Island (hvor Nelson Mandela satt i mange år), besøke vingård (med innlagt smaking) og klatre opp på majestetiske Table Mountain (med kraftig vind og enorm utsikt). Jeg kan også notere meg for å ha blitt ranet for første gang.

På baksiden av all turismen er det imidlertid ingen tvil om at Sør Afrika har nok av utfordringer å jobbe med fremover spesielt når det gjelder økonomi og skille mellom fattig og rik. Ellers er det imponerende hvilken tilgang de har på gode ressurser og råvarer. Og jeg er nok litt preget av litt for mye god mat og god drikke kontinuerlig i over en uke.

Motivasjonen for å reise til Cape Town var å delta på stor internasjonal aktuarkongress, og ekstremt spesielt interesserte kan lese reiseskildringen jeg har laget for Aktuarforeningens medlemsblad Aktuarielt:

ICA 2010

Cape Town kalles verdens vakreste by, og selv om en så bombastisk påstand er vanskelig å umiddelbart gi sin tilslutning til, skjønner jeg poenget. Den begrensede bykjernen er omkranset av majestetiske fjell hvorav unike Table Mountain er den mest iøynefallende. Cape Town ser også ut til å være på hugget når det gjelder sin internasjonale posisjon, og at fotball-vm arrangeres der om et par måneders tid kan kun ses på som et signal om at aktuarene alltid er i forkant.

Mye er motsatt i Sør Afrika; månen er opp-ned, sommeren er vinter, vannet ned i sluken går motsatt vei og bilene kjører på venstre side av veien. Motsetninger er da også en viktig del av Sør Afrikas historie og den 29. internasjonale aktuarkongressen sitt tema –United in our diversity- ble flere ganger understreket å passe spesielt godt akkurat her. Temaet henspiller selvsagt også på alle de forskjellige retninger moderne aktuarvitenskap går, men at vi samtidig har en felles faglig ballast. Med over 1500 deltagere fra over 100 land var det stor deltagelse og stor spredning i faglig ståsted.

Den faglige delen av kongressen var strukturert med forskjellige ”spor” etter undergrupper i den internasjonale aktuarforeningen IAA; ASTIN, PBSS, IAALS, IAAHS, AFIR og IACA i tillegg til egne spor for ERM og Education / Professionalism. Med over 250 presentasjoner og periodevis opp mot 10 parallelle sesjoner sier det seg selv at det var nok å velge mellom. Det er selvsagt også umulig å dekke alt i en kort beskrivelse som dette. I denne omgang begrenser jeg derfor til å fokusere på tre temaer; dødelighet, folketrygd og ERM.  Alle disse temaene ble omtalt med flere artikler og forelesninger. De fleste artikler og presentasjoner ligger ute på kongressens hjemmeside, og jeg kan anbefale en titt der både for å finne de artiklene jeg henviser til og eventuelt å finne andre artikler av interesse.

Dødelighet

Professor Robert Brown sa i en innledning at aktuarene er en av få yrkesgrupper hvor det blir ansett å være et problem at folk lever lenger. Folks forbedrede leveutsikter opptar aktuarer over hele verden og en rekke artikler var viet dette temaet. En egen arbeidsgruppe under IAA har også vært i arbeid og presenterte det de hadde gjort under kongressen. En oversikt over arbeidsgruppens arbeider ble presentert av formannen Martin Stevenson.

Flere av presentasjonene pekte på at forbedringen er stor i nesten alle vestlige land og at forbedringen senere år flere steder har vært spesielt stor de siste årene med opp mot 0,3 års forbedring av forventet levealder per år, mot nivåer rundt 0,2 år per år for 10-15 år siden. Videre ble det konstatert at forbedringene i stor grad skyldes at noen enkeltdødsårsaker har hatt vesentlige forbedringer og på den måten bidratt til den generelle forbedringen.

Det ble mange diagrammer og kurver for å beskrive dødelighetens utvikling historisk, likevel er den store utfordringen å mene noe om hvordan dødeligheten utvikler seg i framtiden. Typisk har man historisk underestimert dødelighetsforbedringene i forhold til det som faktisk har vist seg å komme. Å være konservativ i sine spådommer for framtiden er vi også kjent med her i landet i utformingen av K2005.

Nederlandske Henk van Broekhoven argumenterte i en presentasjon for at framskrivning av dødelighet ikke bare var en statistisk øvelse, men at også meninger fra eksperter på andre områder måtte trekkes inn. Videre skisserte han en modell hvor utviklingen av dødelighet de siste år benyttes til prediksjon av utviklingen de første årene, mens i et mer langsiktig framtidig perspektiv benyttes et langsiktig historisk perspektiv. Danskene Chresten Dengsøe og Søren Fiig Jarner hadde imidlertid en mer direkte matematisk tilnærming til problemstillingen og ville primært benytte statistiske metoder i sine framskrivninger.

Svenske Erik Alm hadde med bakgrunn i EUs direktiv om kjønnsdiskriminerende premier skrevet en interessant artikkel om kjønnsmessige forskjeller i dødelighet hvor han argumenterer for biologiske forskjeller i levetid mellom kvinner og menn. Han påviser at også i dyreriket har stort sett alle dyrearter en lavere dødelighet for kvinner enn for menn. Samtidig er kvinnene mer utsatt for sykdom mens mennene er mer utsatt for ulykker.

Flere artikler gikk også på dødelighetsutvikling i land i den tredje verden og med høyere grad av bevisstgjøring om helsemessige forhold osv. i disse landene er det grunn til å tro at vesentlig dødelighetsforbedring kan bli gjort gjeldende også der. En av de tynneste presentasjonene på kongressen var M Ahsanul Haqs presentasjon om dødelighet i Bangladesh. Bangladesh er et land med meget begrensede dødelighetsundersøkelser, men til tross for små datamengder er likevel beskrivelsene hans interessante. En undersøkelse av en tilfeldig bestand på 500 personer viste at diaré er en hyppigere dødsårsak en kreft (5,4 % mot 4,8 %), og at hele 9 % dør i trafikken. Åpenbart er det store forbedringspotensialer i dødelighetsmønstrene i slike land, og det vil selvsagt endre bildet over tid.

Når det gjelder beskrivelse av data er Paul Lewis presentasjonen å sjekke. Han gir en god oversikt over både hva som finnes av tilgjengelige dødelighetsstatistikker (mye lett tilgjengelig på nett!), og også noen forslag på hva som kreves for å lage gode undersøkelser.

Eneste norske artikkel var Trine Ellingsen som hadde skrevet om dødelighet blant uførepensjonister. Presentasjonen hennes gikk meget bra, og hun håndterte også spørsmål fra salen godt.

Folketrygd

Fraværet av norske artikler for øvrig er påtagelig. For eksempel kunne det vært beskrivelser av norske forhold under forelesningene om PBSS (Pensions, Benefits and Social Security). Under kongressen var det flere presentasjoner som gir perspektiver på de endringene som vi får i det norske folketrygdsystemet. Tradisjonelle problemstillinger rundt dette temaet er fondering vs. pay as you go, og også ytelsesordninger vs. innskuddsordninger.

Den beste artikkelen rundt disse problemstillingene var nok Robert Browns Criteria for the optimal design of a social security retirement system hvor han diskuterer ulike kriterier for hva som er en optimal måte å strukturere folketrygdsystemet på. Robert Brown er dessuten en utmerket foredragsholder og pedagog, og foredraget hans kan således anses som et høydepunkt.

Doug Andrews hadde en presentasjon hvor han snakket om flere land (Sverige, Tyskland, Japan og Canada) som hadde innført forskjellige typer Automatic Balancing Mechanisms (ABM) i folketrygden. ABM er mekanismer som justerer nivået på utbetalingene dersom innbetalingene ikke står i forhold til det som skal utbetales. Faktorer som typisk hensyntas er fødselsrater, levetid og økonomisk vekst, og måter å endre de samlede utbetalinger på er for eksempel å endre ytelser eller pensjonsalder. Ingen av systemene var helt like det vi skal innføre i Norge, men parallellene er åpenbare og det er interessant å se forskjellene.

ERM

ERM er et ferskt buzz-ord i internasjonale aktuarkretser, og ble også viet mye tid på ICA 2010. Forkortelsen står altså for Enterprise Risk Management og foredragene gikk i stor grad på hvordan å gjenkjenne og håndtere risikoer i virksomheten, og også viktigheten av å se på forsikringsselskapets totale risiko. ERM kommer dessuten inn i forbindelse med arbeid med Solvency II.

David Ingrams innledende foredrag Risk and light fungerte således godt som innledning. På en tilgjengelig måte beskrev han forskjellige måter å se på risiko og hvorledes risikoer som er synlige (i lyset) fortoner seg små, mens de som ikke er synlige (i mørket) fortoner seg store. Under framføringen av artikkelen gikk for øvrig strømmen, og hele kongressenteret ble lagt i mørke. Ingram fortsatte foredraget i auditoriet med plass til 2000 mennesker uten foiler, uten lyd og uten å komme med noen passende vits om risiko og mørke…

En som derimot er flink til å komme med vitser er Paul Embrechts. Han holdt to nært beslektede foredrag under kongressen; et under ERM-sesjonene (An actuary’s view on model uncertainty) og et fellesforedrag for samtlige om potensielle årsaker til finanskrisen og også etterdønninger etter den (Financial markets crisis: lessons learned and future implications). Som flere foredragsholdere under ERM trakk han fram The Turner review: A regulatory response to the global banking crisis. Dette er en engelsk rapport som blant annet forklarer finanskrisen med at kompliserte matematiske modeller gjør det vanskelig for styre og ledelse å få oversikt over den risiko man er eksponert for, men snarere gir en falsk trygghet om at sitasjonen er som den skal være.

Embrechts var kritisk til utsagnet og pekte på at matematikerne flere ganger hadde pekt på farene i forkant av krisen. Mye av innholdet i foredraget hans gikk videre på halesannsynligheter (the devil is in the tails) og viktigheten av å holde kontroll på korrelerte hendelser. For mange var nok Embrechts fellesforedrag kongressens faglige høydepunkt, og han mottok da også noe i denne sammenhengen så sjeldent som et minutts entusiastisk trampeklapp etter foredraget.

Også Astin Bulletin-redaktør Andrew Cairns trakk fram The Turner review i sitt foredrag Mathematical Models and the Credit Crunch. Og også han hevdet at det ikke nødvendigvis var de matematiske modellene som var gale, men måten de ble brukt på. Spesielt nevnte han viktigheten av å skille mellom prisingsmodeller (pricing models), risikostyringsmodeller (risk management models), risikomålingsmodeller (risk measurement models) og stresstester (stress and scenario tests).

Man kan avslutningsvis vanskelig komme utenom også å si noe om den sosiale rammen og det tekniske arrangementet i en beskrivelse av en aktuarkongress som dette. Det omfanget som de internasjonale hovedkongressene har fått, gjør at det arrangementsteknisk må være meget krevende. Og Sør Afrikanerne lyktes helt klart både å manøvrere det faglige og det sosiale. Å finne egnede lokaliteter til både åpningsfest (hageselskap hos borgermesteren) og gallamiddag (i byens eldste bygning, The Castle), er imponerende. Likeledes ga de arrangerte utfluktene gode muligheter for å se litt mer av Cape Town eller til å teste ut vinproduksjonen på en av de mange vingårdene i området Stellenbosch et stykke uten for sentrum.

Advertisements

3 responses to “Cape Town

  1. Hei
    Du må nok opp til Kruger får å oppleve Safari!! Kan anbefales!!
    Mvh
    Megan

  2. Ja, det blir definitivt en større sving ut i naturen ved neste anledning.

  3. Dette var veldig interessant å lese om! Takk får fin inlegg og blog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s