Angoulême 2010

Jippi hadde i år stand sammen med No Comprendo på Europas største tegneseriefestival i Angoulême. For egen del hadde jeg ikke vært der på en god del år, og det var aller første gang med stand. Bordet var plassert i Rights and licensing-teltet med kun adgang for profesjonelle, og å oppleve europeisk tegneseriebransje fra innsiden var definitivt en ny opplevelse. Vi har jo etter hvert vært på en del festivaler i USA, og føler vi har lite å skjemmes over der, men på det franske markedet er både bredden større og nivået høyere.

Vi hadde på forhånd gjort en rekke møteavtaler med franske forlag, men det er ingen tvil om at franskmennene har mye å velge mellom, og at veien fram for å gjøre norske serier kjent i Frankrike er lang.Ved første møte framstår nok markedsfolkene fra franske tegneserieforlag derfor tøffere og mer arrogante enn hva vi er vant med her. Og det er mulig å bli litt desillusjonert av det høye nivået og de uendelige rekker av salgsboder, messetelt og stands. Festivalen i seg selv tiltrekker seg over 200 000 mennesker årlig, og det merkes definitivt i en liten sørfransk landsby med 50 000 innbyggere.

Hotellene i mils omkrets er fulltegnede mange måneder på forhånd. For å kompensere leier mange av innbyggerne ut rom privat. Årets rom for min del var som vanlig i et sjarmerende gammelt murhus. Tregulvet var så gammelt at jeg plukket treflis av føttene flere dager etterpå. Husfruen kunne selvsagt ikke noe engelsk, men skravler likevel i ett sett mens hun serverer frokost bestående av bagett, kaffe og hjemmelaget syltetøy. Og så sitter man og nikker høflig mens man plukker i den brune massen på brødet og prøver å gjette hva slags frukt den er laget av. Nøkkel fikk jeg ikke utlevert. I stedet måtte jeg banke på stueruta da jeg kom hjem på natta slik at hun kunne komme tuslende i pyjamasen sin og åpne.

I tillegg til salgsmesse preges byen også av en rekke utstillinger. Årets høydepunkter for egen del var utstillinger med Fabio Viscogliosi og Blutch. Begge utstillingene var nærmere tradisjonelle kunstutstillinger med mer fokus på store enkelttegninger, pasteller og malerier enn tegneserieoriginaler. Spesielt har jeg lenge hatt sans for Fabios stille og surrealistiske dyreverden (som blant annet var med i Forresten nummer 18).

Det nyåpnede tegneseriemuseet i byen var også imponerende. Fra før hadde de et stort museum og nå har det blitt enda større. Jeg har alltid latt meg imponere av museets evne til å presentere tegneserier og tegneserieoriginaler på en kreativ måte, og de skuffet ikke i år heller. Årets hovedutstilling var en konseptgreie hvor kjente serieskapere hadde valgt originaler fra museet og lagd sin kommentar i tegneserieform. Museets samling er enorm med gamle og nye klassikere både fra Europa og USA, og de serieskaperne som bidro var også toppfolk fra hele verden. Resultatet var både morsomt og interessant.

Ellers er jo festivalen en utmerket mulighet til å møte internasjonale bransjefolk, og av og til leke fan for å få seg en signatur eller to ord fra en serietegnerstjerne. Nå skal det imidlertid sies at noen av signeringskøene kan være ganske lange. Men de lengste køene er ofte på serieskapere som man knapt nok har hørt om utenfor Frankrike, mens tegnere som man trodde var ganske kjente knapt nok generer kø i det hele tatt.

Med sørfransk atmosfære og beliggenhet nær Bordeaux og Cognac ligger alt til rette for mye god mat og drikke underveis. Det er imidlertid slutt på den tida hvor alt var gratis for bransjefolk. Sist jeg var her var det fri tilgang på cognac i bransjeteltene, noe som resulterte i mye kreative drinker. På den lokale baren Le Chat Noir går det imidlertid mest i øl på kveldstid, og stedet er fortsatt stamsted for mange på kveldstid og stedet for å treffe folk i en mer uformell setting. Til tross for litt omstendelig reiserute og annet dill rundt det praktiske er Angoulêmefestivalen på alle måter verdt en tur.

Mulig soundtrack: Skal innrømme at fransk musikk ikke er min sterkeste side, men Charlotte Gainsbourgs nyeste IRM kom akkurat i tide til å sette meg i god fransk stemning. I mine ører et av de sterkeste Beckprosjektene på lang tid. Kan høres her på Spotify.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s